En helg full av overraskelser.

Det tar en stund før man får fordøyd helgas opplevelser i Sevettijärvi, men det inntrykket man sitter igjen med er iallefall meget godt. Bussturen gikk knirkefritt, vi plukket opp medlemmer langs den lange veien til Sevettijärvi som ligger dypt inni de øst-samiske skogene. Allerede før vi nådde fram til stedet, fikk vi første overraskelse. Bussjåføren fra Cominor var ikke bare fra Finland, men nærmere bestemt fra dette området, var øst-same selv og forsto visst alle språk som kom ham for øret. Og jeg som trodde han var en vanlig bussjåfør! Kanskje det var hjemlengsel som var årsaken til at han kjørte så fort at passasjerene utstøtte berg-og-dalbane-gisp over bakketoppene? Jeg glemte helt å spørre om han kunne noen leu'dd, østsamisk joik. Da vi svingte inn på en øde skogsvei, ble jeg litt nervøs. Hvor var vi på vei? Så ikke ut til at det hadde vært folk der på evigheter. Veien var så smal at skogen skrapte mot buss-sidene. Men campingplassen var flott og vertsfolket ønsket oss velkommen med levende lys i lykter utafor og oppvarmet sauna. Vi fikk installert oss i hyttene og var så glad over å treffes igjen at det ble meget seint før man kom seg under dyna. Og jeg som trodde jeg skulle komme meg tidlig til sengs, for en gang skyld.

Og overraskelsene fortsatte.Frokostsalen var egentlig et stort kjøkken der den lekreste frokost var satt fram, en frokost som selv et luksushotell kan misunne. Det manglet ingenting! Til og med kokt reintunge og innbakt sik fra innsjøen var å finne. Og vips, da vi var ferdig å spise, ble kjøkkenet forvandlet til et øvelseslokale for 18 korister.  Så kom Tiina, vår lærer fra stedet, som åpnet skattekista med øst-samisk joik til oss. Vi fikk høre urgamle musikktradisjoner presentert av hennes bestemor på lydopptak, så uslepne og originale at de burde føket rett til topps på UNESCOs verdensarvliste i samme stund! Den kraften, stemmebruken og formidlingsteknikken fikk det til å dirre langt inni ryggmargen og åpnet rom i sjela som en aldri har besøkt før. 

Med sorg fortalte hun at det er ikke mange som behersker den former for leu'dd lenger, hun vet kun om én gammel dame til på russisk side. Men Tiina lærte oss en nyere form for leu'dd, en vakker melodi med artig poesi på øst-samisk. Møtet med Tiina var virkelig både spennende og utfordrende. Ikke bare fikk vi høre noe vi aldri har hørt før, men tunga fikk gymnastikk den aldri har fått før og produsert lyder man aldri har hatt i sin munn, hehehe. At Tiina selv er komponist og synger steinhard rock på øst-samisk, står i stor kontrast til den joiken fra urtiden som hennes bestemor praktiserte. 

Vi (kanskje spesielt jeg) trodde Sevettijärvi var en øde plass langt utafor folkeskikken og var litt nervøs foran mini-konserten vi hadde lovt til vertinna vår å holde for nabolaget. Jeg så ikke noen hus i umiddelbar nærhet, så hvor alle de menneskene dukket opp fra, var et mysterium! Det var ikke plass til flere, hverken korister eller publikum. Og dette glemmer jeg aldri; Vi står der pynta til trengsel, holder konsert på kjøkkenet på en liten campingplass, mens kjøttgryta til kveldens festmiddag står på ovnen bak sopranene og putrer trivelig! Den som ikke faller pladask da for stedet og folkene der, ja han har ingen hjerte. For mer hjerterom, husrom og varme enn søsknene våre i øst viste, skal man lete lenge etter. Og kanskje finner man det bare en gang i livet...

Senere på kvelden ble den bittelille baren åpnet, karaokespilleren slått på og flere gjester ankom. Det siste jeg hadde ventet å se innerst inni de øst-samiske skogene i minus 30, var en svart mann fra Sør-Afrika! Han kom slentrende inn i T-skjorte og saggebukser og slengte seg ned ved bordet. Jeg tror jeg stirret litt for lenge med haka ned på knærne før jeg fikk samlet meg og lukket munnen. Ja, jeg ble så overrasket at jeg ble uhøflig, målløs ihvertfall, for jeg kom meg aldri bort til enden av bordet for å snakke med ham. Og det beklager jeg her og nå. Jeg gikk garantert glipp av noe! Det var interessant å møte sine egen forutinntatthet. Jeg har tydeligvis trodd mye, og visst lite, ser det ut som... 

Ja, helga i Sevettijärvi var alt annet enn kjedelig. For de som trodde den kom til å bli det, tok nemlig alvorlig feil. Her manglet det sannelig ingenting! Jo forresten, - internett. Heldigvis....