I take up the thread from where we left it; in spring 2016. We had very fun at the Artic Arts Festival in Harstad, Norway, despite the wintry weather with freezing wind, rain and even snowflakes. The shops in town got invaded by Sámi dressed people buying umbrellas, rain capes, gloves and woollen long johns. One should assume that Sámi know to dress up in warm clothes, but we got fooled by the name of the month June and the weather forecast (as usual😉). Nevertheless, we had great concerts in several venues in Harstad and our main concert at the Culture House was a wonderful experience. The accommodation was quite challenging, a sport hall at a local school with a broken fridge, but the chilly weather came to our rescue. We learned how to store food outside without getting robbed by seagulls, and that the Finnish earplugs in small, medium and large sizes are the best ones! One always learn something new with Sámi Jienat. 😊

The autumn 2016 we concentrated on rehearsals for the big event Tråante 2017, February 2017 and had rehearsals in Guovdageaidnu and Heahttá. Tråante 2017 was a once-in-a-lifetime event. All our concerts went well, outside and inside here and there in Trondheim, but the most memorable one is the participating in the religious service in the amazing cathedral Nidarosdomen. It was a historically moment for all the Sámi which will never be forgotten! I was lucky to get the honour of singing a verse solo on the hymn Giitu. Even though I was well prepared, it felt like I was going to faint, especially when all live cameras came running and took close-ups of a trembling me, and broadcasted it all over the universe. I was not prepared for that. But there must have been a very good and sacred power with me in that cathedral at that moment, because the song came by itself and filled the whole church with the beautiful Sámi words of Nils-Aslak Valkeapää, all alone. They wanted to be heard! It was a wonderful church to sing in and an experience one does not forget. The whole event with Sámi from all over the Sápmi, filling the streets and marketplaces of Trondheim with beautiful clothing, songs, yoiks, exhibitions, food, handicraft etc etc, was not only a remarkable happening in the Sámi history, but for the locals and Norwegian people as well. Never have so many Sámi been gathered together at one place before, been so visible and given such space at a Norwegian city. We are grateful.

After Tråante 2017 we had a low-activity spring. But now we have collected energy for the next season where we end our project Luođit Sámis.  We will participate in the opening of the Sámi Parliament in October 11th, rehearsal and concerts in Ivalo in November and in Gällivarre in March 2018 and do the rest of the recording of our CD with yoiks from the project.
​
Mii gulahallat!
We keep in touch!
 
Marie 

Hi everybody,
After a couple of years with low activity on our homesite, I think we are ready for sharing what is going on in the choir this year. Our Facebook page has taken over much of the information work that was shared here before. Still, I want to share our updatings on the blog, too. As webmaster I have renewed our homesite a little. Now you can find information in Sámi and English on the same pages. Please give some feedback on the new design. 

Since November 2013 we have worked with our new huge project, Luođit Sámis - Sounds from Sápmi. We have traveled around in Sápmi, had rehearsals and at the same time collected yoiks from the current areas. In September 2014 we visited a little coastal town called Goavkejohka or Kokelv in Norwegian. It was an extraordinary experience in many ways. It was the first time we worked with coastal Sámi yoik traditions. In 2015 we had rehearsals in Ohcejohka in Finland, Gáresavvon in Sweden, Snåsa in Norway, Anár in Finland and Guovdageaidnu in Norway. The visit to Snåsa was the first time Sámi Jienat visited a South-Sámi area. A south-Sámi women taught us vuelie from the area, and some of the amazing yoiks will be presented at our concerts. 

Recently we had our annual meeting and the Board remains unchanged throughout the project, at least one more year. The choir are invited to participate in the Arctic Arts Festival in Harstad in June. That is the most famous stage in North Norway and we are really looking forward to it! It requires a lot of practice and learning texts by heart! Did I mention that the texts are in five different Sámi languages? It is hard to learn, but very fun! 

Our next rehearsal weekend for our nomadic choir will be in Guovdageaidnu in the beginning of April. I guess our members are working hard right now because our next rehearsal will be texts- and notation free! I learn melodies very quickly, but texts...ugh! I think I have to paste up texts all over my house at strategic places, like on the fridge, TV, mirrors, bathroom, bedroom ceiling... Any other good ideas how to learn texts quickly (and to remember them!)? 

See you soon!

Marie

Hei alle sammen.
Vi har hatt korøvelse, konsert og årsmøte i Jokkmokk sist helg. Det var et ganske heftig program på så kort tid, men vi fikk alt i havn! Vi jobber nå med det nye prosjektet vårt " Luođit miehta Sami - Joiketoner fra hele Sápmi" der vi prøver å grave fram gamle joikeskatter fra forskjellige samiske områder. I Jokkmokk hadde vi besøk av to eldre herremenn, Johan Märäk og Ápmot Ivvár Kuoljok som lærte oss joiker fra det lule-samiske området. Det var ufattelig interessant og flott å få lytte til disse pionérene og forsøke å lære deres joiker. Det var ikke så enkelt som det først latet som! 

Lørdagskvelden hadde vi en flott konsert på museet med våre joikelærere og ellers joiker og sanger fra vårt repertoar. Her ble det svenske samiske kirkerådets kulturstipend formelt overrekket koret. Det var en stor glede å få ta i mot det på vegne av Sámi Jienat. Etterpå hadde vi festmiddag hvor vi fikk servert nydelig lokal mat av den samiske matambassadøren Greta Huuva.   

Søndagen var øremerket årsmøte. Og tenk, vi ble ferdig i rimelig tid takket være vår strenge men rettferdige møteleder. Etter møtet rakk faktisk noen av oss å stikke innom butikken StoorStålka, hvor eierne Lotta og Per Niiila holdt åpent bare for oss. Endelig fikk jeg et samisk buksebelte jeg har ønsket meg lenge! 

Nå er min tid som leder for Sámi Jienat ute og Heidi har overtatt roret. Men jeg har ikke klart å forlate totalt, jeg sitter nå som lydig styremedlem. Det har vært et år med mye arbeid, noen ganger helt på halv tolv, men andre ganger fullstendig under kontroll. Jeg takker for meg som leder og overlater den ærefulle oppgaven å lede koret, til Heidi Salmi. 


Marie

Now it's just a day to the film Sámi Jienat - Voices of Sápmi to be screened at the Tromsø International Film Festival. I have butterflies in my stomach and I'm very excited about how it will be received. The theme yoiking is obviously popular at the moment, there are no less than three films about yoiking. Some are a little disappointed that our film is not the only one on the topic, but I say that the more attention to the subject yoiking, the better!

Filmmaker Alistair Fowler and his sound engineer Michael Tye has followed the choir on tour two years, sleeping on classroom floors as the rest of us and participated in our rehearsals and concerts as well as private times with the members. It has been a pleasure working with them, nicer guys you have to search long for. Their helpers Lisa Jokivirta and Ville Söderbaum from the choir, have done a very good job, too.

One disappointment was that Sámi Jienat hadn't finances to arrange a meeting for the choir members in Tromsø this weekend. So those who have come to Tromsø to see the movie, has financed it themself. The Board is very sorry for this, but that is the fate for a project choir that relies on support from organizations in order to exist. The managment becomes very unstable and depending on luck to succeed.  

But now we have come to the occasion where the movie is to be shown and we are all very excited! We rejoice in what we have achieved and are very proud to help put the focus on the rare cultural treasure yoik. It is worth mentioning that yoik is considered to be Europe's oldest vocal cultural expression that are still alive. 

So, we who happens to be here in Tromsø, we dress up in our Sámi clothing and will be present at the first night. And who knows, maybe we spontanous yoik if we get the opportunity. One thing is certain, yoik is going to be heard in Tromsø streets this weekend!

I wish good luck to all the choir members, Lisa and Ville and our good friends Alistair and Michael. You rock! 

~ Marie ~

Have a look at the trailer: http://vimeo.com/81336743

Screening: 
Friday 17.1 at 8pm on Fokus Cinema 2/3
Sunday 19.1 at 10.30 pm on Fokus Cinema 4

Det tar en stund før man får fordøyd helgas opplevelser i Sevettijärvi, men det inntrykket man sitter igjen med er iallefall meget godt. Bussturen gikk knirkefritt, vi plukket opp medlemmer langs den lange veien til Sevettijärvi som ligger dypt inni de øst-samiske skogene. Allerede før vi nådde fram til stedet, fikk vi første overraskelse. Bussjåføren fra Cominor var ikke bare fra Finland, men nærmere bestemt fra dette området, var øst-same selv og forsto visst alle språk som kom ham for øret. Og jeg som trodde han var en vanlig bussjåfør! Kanskje det var hjemlengsel som var årsaken til at han kjørte så fort at passasjerene utstøtte berg-og-dalbane-gisp over bakketoppene? Jeg glemte helt å spørre om han kunne noen leu'dd, østsamisk joik. Da vi svingte inn på en øde skogsvei, ble jeg litt nervøs. Hvor var vi på vei? Så ikke ut til at det hadde vært folk der på evigheter. Veien var så smal at skogen skrapte mot buss-sidene. Men campingplassen var flott og vertsfolket ønsket oss velkommen med levende lys i lykter utafor og oppvarmet sauna. Vi fikk installert oss i hyttene og var så glad over å treffes igjen at det ble meget seint før man kom seg under dyna. Og jeg som trodde jeg skulle komme meg tidlig til sengs, for en gang skyld.

Og overraskelsene fortsatte.Frokostsalen var egentlig et stort kjøkken der den lekreste frokost var satt fram, en frokost som selv et luksushotell kan misunne. Det manglet ingenting! Til og med kokt reintunge og innbakt sik fra innsjøen var å finne. Og vips, da vi var ferdig å spise, ble kjøkkenet forvandlet til et øvelseslokale for 18 korister.  Så kom Tiina, vår lærer fra stedet, som åpnet skattekista med øst-samisk joik til oss. Vi fikk høre urgamle musikktradisjoner presentert av hennes bestemor på lydopptak, så uslepne og originale at de burde føket rett til topps på UNESCOs verdensarvliste i samme stund! Den kraften, stemmebruken og formidlingsteknikken fikk det til å dirre langt inni ryggmargen og åpnet rom i sjela som en aldri har besøkt før. 

Med sorg fortalte hun at det er ikke mange som behersker den former for leu'dd lenger, hun vet kun om én gammel dame til på russisk side. Men Tiina lærte oss en nyere form for leu'dd, en vakker melodi med artig poesi på øst-samisk. Møtet med Tiina var virkelig både spennende og utfordrende. Ikke bare fikk vi høre noe vi aldri har hørt før, men tunga fikk gymnastikk den aldri har fått før og produsert lyder man aldri har hatt i sin munn, hehehe. At Tiina selv er komponist og synger steinhard rock på øst-samisk, står i stor kontrast til den joiken fra urtiden som hennes bestemor praktiserte. 

Vi (kanskje spesielt jeg) trodde Sevettijärvi var en øde plass langt utafor folkeskikken og var litt nervøs foran mini-konserten vi hadde lovt til vertinna vår å holde for nabolaget. Jeg så ikke noen hus i umiddelbar nærhet, så hvor alle de menneskene dukket opp fra, var et mysterium! Det var ikke plass til flere, hverken korister eller publikum. Og dette glemmer jeg aldri; Vi står der pynta til trengsel, holder konsert på kjøkkenet på en liten campingplass, mens kjøttgryta til kveldens festmiddag står på ovnen bak sopranene og putrer trivelig! Den som ikke faller pladask da for stedet og folkene der, ja han har ingen hjerte. For mer hjerterom, husrom og varme enn søsknene våre i øst viste, skal man lete lenge etter. Og kanskje finner man det bare en gang i livet...

Senere på kvelden ble den bittelille baren åpnet, karaokespilleren slått på og flere gjester ankom. Det siste jeg hadde ventet å se innerst inni de øst-samiske skogene i minus 30, var en svart mann fra Sør-Afrika! Han kom slentrende inn i T-skjorte og saggebukser og slengte seg ned ved bordet. Jeg tror jeg stirret litt for lenge med haka ned på knærne før jeg fikk samlet meg og lukket munnen. Ja, jeg ble så overrasket at jeg ble uhøflig, målløs ihvertfall, for jeg kom meg aldri bort til enden av bordet for å snakke med ham. Og det beklager jeg her og nå. Jeg gikk garantert glipp av noe! Det var interessant å møte sine egen forutinntatthet. Jeg har tydeligvis trodd mye, og visst lite, ser det ut som... 

Ja, helga i Sevettijärvi var alt annet enn kjedelig. For de som trodde den kom til å bli det, tok nemlig alvorlig feil. Her manglet det sannelig ingenting! Jo forresten, - internett. Heldigvis....

Hei på dere.

Jammen lenge siden sist. Det har vært stille fra de samiske røster i sommer og høst. Foruten opptreden i forbindelse med åpninga av Sametinget, har vi ligget og bare samlet krefter til neste store prosjekt. Styret har jobbet ufortrødent videre, uansett hvor man er i verden. Hva skulle vi gjort uten skype?  

Nå er vi på startstreken til vårt neste prosjekt som heter "Joiketoner fra hele Sápmi", (les mer om prosjektet på Aktuelt) og vårt første stoppested er Čeavetjávri (Sevettijärvi) i Finland. Der skal vi besøke Øst-samene og få lære om deres joik, eller leu'dd som det heter lokalt. Det blir ufattelig spennende bli kjent med våre brødre og søstre i øst og få lære mer om denne sjeldne joikedialekten. Jeg kan knapt vente til neste helg! Ja, det er en veldig lang tur for oss som reiser helt fra Tromsø (ca 720 km) men jeg er helt sikker på at det er verdt det. Dessuten er jo vi blitt profesjonelle busspassasjerer og bussreisen er ofte den eneste sjansen man får til å prate med hverandre uten å bli avbrutt. Og det kan være gode muligheter å endelig få strikket ferdig sokkene (de SKAL bli ferdige til jul!), frynse tørkleet, lese pensum eller annen litteratur, lytte til musikk eller bare være i fred med seg selv, tankene og landskapet som glir forbi. 

Alle vi i nord vet at mørketida er alt annet enn grå og trist her. Ofte kan man se fargespill som ikke kan beskrives med ord eller gjengis på foto, det må oppleves. Jeg gleder meg til alt, både den lange bussturen, landskapet, sokkestrikkinga og sist men ikke minst, møtet med resten av koret og samene i Øst. Vi ses!

Marie

Hi to all!

Now Sámi Jienat is back from USA, in our respective homes in Sweden, Norway and Finland. I hoped that we could blog while touring, but that was an unrealistic dream. We had too much to do, too little time, too much to see, too many great people to meet and too fun to even think of spending time with the computer! Our trip to Minnesota and Michigan was a sucess, thanks to all the indefatigable and happy choir members, the organizers and our amazing audience. The midsummer party at the shore of Lake Superior was a memory for lifetime. We had also some eventful days in Minneapolis with a various and interesting program. We are all so grateful that we were given the possibilities to present our cultural treasures and to meet so many good and great people. 

Yes, it was quite an experience to lead and manage 30 people in three different languages in a foreign country with other customs and practices, partly without phone connection to each other or the organizers! Even my American cell phone refused to accept incoming calls or send messages at some moments. So one evening when I (by accident) called 911, I considered for a second to accept their offer for emergency assistance, haha.  But I have to praise the choir members and musicians for their patience and professionality in both work and privacy, day and night. We are a good working team, more a family than a choir, I realized. 

To all the people who made this trip to an unforgettable adventure, thanks! Kiitos! Takk! Giitu!

So what next? Mount Everest? No challenge is too big after this...

 Marie


PS: We will post more photos later on... :)

Bures!
Da var vår øvingshelg i Hetta, Finland, overstått. Det har vært ei krevende og arbeidsom helg, men veldig effektiv. Vi er nå nesten helt klar for å erobre FinnFestivalen i Hancock USA. Tenk, det er bare litt over seks uker til vi drar over dammen for å joike og synge for våre samiske slektninger i Minnesota og Michigan! Tiden går fort. Undertegnede har utfordret resten av korgjengen til å lære alle tekstene utenat før vi drar, så her er det bare å hive seg i pugging, huh. Men kjenner jeg gjengen rett, trør de til når det virkelig gjelder og gjør det som er nødvendig for å lage en flott konsert. Det er hva som er fantastisk med Sámi Jienat, vi er amatører men lyder profesjonelle.

Det som også er spesielt med koret, er at det er både pur-unge og godt voksne folk i ei salig blanding. Vi har alt fra oldemødre som er ute og danser, flørter og synger karaoke til langt på natt ( og de kan virkelig kunsten å more seg!), til ungjenter som stiller opp som solister og behersker det som den naturligste ting av verden. For ikke å snakke om de staute karer som glimter til når man minst venter det, men mest ønsker det. Som vanlig når koret møtes er det liv og leven, heftige diskusjoner, gode samtaler og masse latter og moro. Denne gangen var det også dramatikk, riktignok ikke av det ønskelige slaget, men heldigvis gikk det bra. For den som lurer på det, ambulanseservicen mellom Hetta og Kautokeino fungerer utmerket. 

Det har vært ei uforglemmelig helg i Hetta og jeg gleder meg virkelig til å dra på tur med denne gjengen, tjo-hoooo!

Marie

This post is a try out how a blog will be on our homesite. I have no idea how it will work, but I follow an old pedagogical principle Learning by doing. Or my favorite quote: Jump in the river and learn to swim! 

So welcome to our blog, this is going to be fun. You see, there's a lot of crazy people in our choir and it have never been a single boring day with the members! If you want to know how to survive on a matress on a classroom floor with people all around you, men and women, sleeping, snoring, singing, eating, drinking, talking, yoiking, dressing up, etc etc, you can just call us. We know all about it! But private life? Nope! 

Or if you want to know how to make time pass while traveling 600 km in a bus, we can tell you that sleeping, snoring, singing, eating, drinking, talking etc etc works good here, too! And private life on the bus? Yes, put your iPod in your ears with our rehearsal CD, sing along on your alto without hearing your own voice. And if you in addition have fresh garlic breath mixed with Norwegian tørrfisk (dried fish) and yesterday's party, I can guarantee it will be good space around you! ( He he he... )

Now, are you ready for take-off with Sámi Jienat? We are ready to sing and yoik you into the clouds!

Marie